Skip to content Krisehåndtering er å lede virksomheten gjennom en alvorlig forstyrrelse som ikke kan håndteres innenfor den ordinære driften. Det avgjørende er ikke hvordan krisen ser ut, men om organisasjonen har et samlet situasjonsbilde og kan opprettholde kontinuiteten. Det er der operativ beredskap blir prøvd.
Hva skiller krisehåndtering fra hendelseshåndtering og beredskap?
Tre begreper som ofte blandes sammen, men som beskriver ulike ting.
Hendelseshåndtering gjelder de enkelte forstyrrelsene i den løpende driften. Krisehåndtering tar over når en hendelse er så omfattende at den krever en særskilt krisesituasjon, med særskilt ledelse. Beredskapen er evnen som er bygget opp på forhånd for å mestre den situasjonen. Denne siden handler om de to siste, og om hvorfor de ikke er det samme som en perm på en hylle.
Hvorfor holder ikke en kriseperm?
Permen trengs, men den er ikke evnen. Kriseledelse er å ta beslutninger med ufullstendig informasjon, koordinere mennesker under press, og holde virksomheten i gang samtidig.
Den vanligste svakheten i en kriseledelse er ikke manglende mot eller uklare mandater. Det er fraværet av et felles situasjonsbilde. Når en stab samles, er det første spørsmålet nesten alltid det samme: hva vet vi akkurat nå, og hvilke ressurser har vi å arbeide med? Hvis svaret må settes sammen manuelt fra flere kilder, mister kriseledelsen tempo i nettopp den fasen der tempo betyr mest.
Kriseledelse: Evnen til å ta beslutninger, koordinere mennesker og kommunisere under press, ofte med ufullstendig informasjon. Skiller seg fra krisehåndtering, som er det bredere arbeidet, og fra krisepermen, som er dokumentet.
Hva menes med kontinuitet i krisesammenheng?
Kontinuitet betyr at den viktige leveransen opprettholdes mens krisen pågår. En driftorganisasjon kan ikke pause sin ordinære virksomhet for å håndtere en krise, den må gjøre begge deler samtidig.
Det stiller et konkret krav: å vite hvilke ressurser som er bundet opp av krisen, og hvilke som er igjen til den løpende driften. Uten den fordelingen risikerer krisehåndteringen å tømme den ordinære virksomheten for folk, og en ny forstyrrelse under en pågående krise blir da umulig å møte.
Hva styrker krisehåndteringsevnen?
Krisehåndteringsevnen hviler på fire bein: en forberedt kriseledelsesorganisasjon, et oppdatert situasjonsbilde, forberedt alarmhåndtering og kommunikasjon, samt regelmessig øving.
En kriseorganisasjon som aldri er prøvd, fungerer sjelden friksjonsfritt første gang den aktiveres på alvor.
Styrk situasjonsbildet, det svakeste beinet
Av de fire beina er situasjonsbildet det som teknologi kan styrke mest direkte. GSFleet Response gir kriseledelsen og driftorganisasjonen et sanntidsbilde av tilgjengelig personell, kompetanse og utstyr, slik at beslutningene kan tas på fakta i stedet for på en telefonrunde, og slik at fordelingen mellom krisens ressurser og den løpende driftens går å se. Det løser ikke hele krisehåndteringen, men styrker det beinet som ellers er svakest.
Les videre
Relaterte ressurser i samme innholdsnettverk:
- Ressursstyring for samfunnskritisk infrastruktur
- Beredskapsplan og hendelseshåndtering
- Beredskap for samfunnskritisk infrastruktur
Vanlige spørsmål
Hva skiller krisehåndtering fra hendelseshåndtering?
Hendelseshåndtering gjelder enkelte forstyrrelser innenfor den løpende driften. Krisehåndtering tar over når en hendelse krever at organisasjonen går opp i en særskilt krisesituasjon.
Hvorfor holder ikke en kriseperm?
Permen beskriver hvordan en krise skal håndteres. Evnen til faktisk å lede, koordinere og holde virksomheten i gang under press er noe annet, og bygges gjennom organisasjon, situasjonsbilde og øving.
Hva menes med kontinuitet i krisesammenheng?
At den viktige leveransen opprettholdes samtidig som krisen håndteres. Driften kan ikke pauses, så organisasjonen må mestre begge deler samtidig.
Klar for å se det i praksis?
Vil dere styrke kriseledelsens situasjonsbilde? Book en demo, så går vi gjennom hvordan Response gir et samlet sanntidsbilde av personell, kompetanse og utstyr, og tilpasser gjennomgangen etter hvordan deres krisehåndtering er organisert.
