Skip to content Kjøre- og hviletid: alt om regelverket og fartsskriverhåndteringen
Sammendrag
Kjøre- og hviletid er samlebegrepet for reglene som styrer hvor lenge en yrkessjåfør kan kjøre, når pauser må tas, og hvor mye sammenhengende hvile som kreves. Reglene hviler på EU-forordning 561/2006 og fartsskriverforordningen 165/2014, og gjennomføres i Norge gjennom forskrift 2007-07-02-877. Denne guiden gjennomgår regelverket, sjåførens og foretakets ansvar, og hvordan automatisk fjernavlesning av fartsskriverdata forenkler den daglige overholdelsen.
Hva er kjøre- og hviletid, og hvorfor reguleres det?
Kjøre- og hviletid er samlebegrepet for de reglene som styrer hvor lenge en yrkessjåfør kan kjøre, når pauser skal tas, og hvor mye sammenhengende hvile som skal garanteres mellom arbeidsskiftene. Reglene hviler på EU-forordning 561/2006, som gjelder likt for alle EØS-stater. Formålet er trafikksikkerhet: en sjåfør som har kjørt for lenge uten tilstrekkelig hvile, er en risiko både for seg selv og for andre trafikanter.
I Norge er regelverket gjennomført i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS. Forskriften er sist endret i oktober 2023 og forvaltes av Statens vegvesen, som sammen med politiet også står for kontrollen.
Reglene gjelder yrkesmessig godstransport i kjøretøy over 3,5 tonn, samt persontransport med flere enn ni sitteplasser inkludert førersetet. Enkelte spesialtransporter har unntak, blant annet melketransport og militær transport.
Hva er hovedreglene for kjøretid?
Fire hovedregler styrer kjøretiden på et overordnet nivå.
- Daglig kjøretid. Høyst 9 timer per dag, med mulighet til å forlenge til 10 timer to ganger per uke.
- Ukentlig kjøretid. Høyst 56 timers kjøring per uke.
- To-ukers-grensen. Høyst 90 timers kjøring over en to-ukers periode.
- Sammenhengende kjøring. Høyst 4,5 timers sammenhengende kjøring før det må tas pause.
Pausen etter 4,5 timers kjøring skal være minst 45 minutter og kan deles i to deler: først en pause på minst 15 minutter, deretter en pause på minst 30 minutter, før de 4,5 timers samlede kjøringen er passert.
Hva er hovedreglene for hviletid?
Hviletidene skiller seg mellom døgnhvil og ukehvil, og begge er strengt regulerte.
Døgnhvil er den sammenhengende hvilen mellom to arbeidsskifter. Regulær døgnhvil er minst 11 sammenhengende timer, men redusert og delt døgnhvil er tillatt under visse forutsetninger. Ukehvil er den lengre sammenhengende hvilen i løpet av en uke. Regulær ukehvil er minst 45 sammenhengende timer, mens redusert ukehvil på minst 24 timer er tillatt under visse forutsetninger og må kompenseres senere.
Både døgnhvil og ukehvil behandles mer detaljert på de tilhørende klyngesidene, ettersom reglene om redusert, delt og kompensasjonshvil er der problemene oftest oppstår i praksis.
Forskrift 2007-07-02-877: Den norske forskriften som gjennomfører EU-forordning 561/2006 om kjøre- og hviletid og EU-forordning 165/2014 om fartsskriver i norsk rett. Forvaltes av Statens vegvesen, som sammen med politiet er kontrollmyndighet.
Hvem er ansvarlig for at reglene følges?
Ansvaret er delt mellom foretaket og sjåføren, men foretaket bærer hovedansvaret for at driften er organisert slik at reglene kan følges.
Foretaket har ansvar for å planlegge transportene slik at lovlige kjøre- og hviletider kan holdes, at fartsskriveren fungerer og at data lastes ned innenfor tidsintervallene, og at sjåførene har den opplæringen som kreves. Sjåføren har ansvar for å bruke sjåførkortet korrekt, ta de pauser og hviletider som reglene krever, og rapportere avvik til foretaket.
Ved en vegkontroll gjennomgås fartsskriverdata fra de siste 28 dagene. Ved en foretakskontroll hos virksomheten gjennomgås en større mengde data over en lengre periode. Statens vegvesen og politiet skal ifølge regelverket kontrollere minst 3 prosent av sjåførenes arbeidsdager, hvorav minst 30 prosent langs veg og minst 50 prosent hos foretak.
Les videre
Hvordan lastes fartsskriverdata ned og lagres?
Fartsskriveren registrerer sjåførens kjøretid, hviletid, andre arbeidsoppgaver og tilgjengelig tid. Data lagres i fartsskriveren og på sjåførens personlige sjåførkort, og skal lastes ned regelmessig av foretaket for kontroll og arkivering.
To grunnleggende regler styrer nedlastingen. Fartsskriverdata fra kjøretøyet skal lastes ned minst hver 90. dag. Sjåførkortdata skal lastes ned minst hver 28. dag. Alle data skal deretter lagres i minst ett år og være tilgjengelig ved kontroll.
Nedlastingen kan foretas manuelt med bedriftskort og en fysisk nedlastingsboks, eller automatisk gjennom en fjernavlesningsløsning. Den manuelle metoden krever at noen fysisk oppsøker hvert kjøretøy, mens fjernavlesningen henter data automatisk over mobilnettet og lagrer det kryptert i skyen.
Hva er de vanligste fallgruvene?
De vanligste fallgruvene i kjøre- og hviletidshåndteringen handler oftere om administrasjon og planlegging enn om bevisste overtredelser. Fire mønstre gjentar seg.
- Redusert døgnhvil for ofte. Redusert døgnhvil er tillatt høyst tre ganger mellom to ukentlige hviletider. Fjerde reduksjon er en overtredelse, selv om reduksjonen i seg selv er korrekt.
- Glemt kompensasjon for ukehvil. Redusert ukehvil skal kompenseres senest tre uker etter reduksjonen. Uten kompensasjon oppstår overtredelsen retrospektivt.
- Utilstrekkelig pause etter 4,5 timers kjøring. Første del av delt pause må være minst 15 minutter, andre del minst 30 minutter, og rekkefølgen kan ikke reverseres.
- Glippet nedlasting av data. Sjåførkort som ikke lastes ned innen 28 dager blir fylt og slutter å fungere. Kjøretøydata som ikke lastes ned innen 90 dager utgjør en administrativ overtredelse.
Fra regelverk til daglig overholdelse
Kunnskap om reglene er en forutsetning, men overholdelsen i praksis krever et system som gjør det vanskelig å slurve. GSFleets løsning for kjøre- og hviletid laster automatisk ned fartsskriverdata hvert døgn, uansett kjøretøymerke og fartsskriverprodusent. Data lagres kryptert i skyen med sporbar tilgang, og løsningen viser sanntidsstatus over hele flåtens kjøretider, hviletider og forestående tidsfrister. Overtredelser oppdages samme dag, ikke ved en revisjon, slik at foretaket kan handle før sanksjoner oppstår.
Hvordan kommer man i gang?
For et foretak som vil gå fra manuell til automatisk håndtering av kjøre- og hviletid, er følgende rekkefølge fornuftig.
- Kartlegg dagens situasjon. Hvor mange kjøretøy har fartsskriver, hvilke fabrikanter, og hvor ofte lastes data ned i dag?
- Kontroller hvor data lagres nå. Ett sentralt sted eller flere? Er det foretaket eller en ekstern leverandør som har ansvaret?
- Vurder behovet for tilleggsfunksjoner. Rekker automatisk nedlasting og arkivering, eller trengs også sanntidsoversikt over kjøretider og posisjoner?
- Bestill bedriftskort hos Statens vegvesen via selvbetjeningsløsningen på Di side dersom det ikke allerede finnes. Kortet er knyttet til foretakets organisasjonsnummer og kreves for å få tilgang til fartsskriverdata.
- Sammenlign pakker. Grunnpakken løser nedlasting og arkivering, større pakker legger til liveovervåking og full flåtestyring.
- Aktiver systemet. Installasjonen skjer sentralt gjennom en kortleser på kontoret, og det trenger ikke installeres noe ekstra i kjøretøyene forutsatt at fartsskriveren er av moderne type.
Ofte stilte spørsmål
Hva er kjøre- og hviletid?
Kjøre- og hviletid er samlebegrepet for EU-reglene om hvor lenge yrkessjåfører kan kjøre, når pauser skal tas, og hvor mye sammenhengende hvile som kreves. Reglene styres av forordning 561/2006 og gjelder likt i hele EØS-området.
Hvor lenge kan en yrkessjåfør kjøre per dag?
Høyst 9 timer per dag, med mulighet til 10 timer to ganger per uke. Sammenhengende kjøring kan være høyst 4,5 timer før det må tas minst 45 minutters pause.
Hvor ofte skal fartsskriverdata lastes ned?
Fartsskriverdata fra kjøretøyet skal lastes ned minst hver 90. dag, og sjåførkort minst hver 28. dag. Automatisk fjernavlesning håndterer begge intervallene uten manuell innblanding.
Hvem er kontrollmyndighet i Norge?
Statens vegvesen og politiet er kontrollmyndighet etter forskrift 2007-07-02-877. De skal ifølge regelverket kontrollere minst 3 prosent av sjåførenes arbeidsdager.
Hva er de vanligste unntakene fra kjøre- og hviletidsreglene?
Enkelte transporter er unntatt fra reglene, blant annet melketransport, militær transport og visse typer nødtransport. Vegdirektoratet kan i tillegg gi enkelte unntak innenfor rammene av EU-forordningene.
Om GSFleet & källor
GSFleet leverer automatisert håndtering av kjøre- og hviletid og flåtestyring til foretak i Norge og resten av Norden. Løsningen fungerer uansett kjøretøyets fabrikant og fartsskriverens fabrikant, og alle data lagres kryptert med sikker tilgang. Systemet finnes i fire pakker tilpasset ulike virksomheters behov.
Kilder:
Vil du se hvordan det fungerer i praksis?
Bestill en gratis demo, så går vi gjennom hvordan GSFleets løsning for kjøre- og hviletid automatiserer nedlastingen og arkiveringen for din flåte. Vi viser sanntidsoversikten og tilpasser demoen etter hvordan virksomheten din er bygd opp.
