Skip to content SAMMENDRAG
Drivstofforbruk er den enkeltvis største rørlige kostnaden i de fleste kjøretøyflåter. Variasjonen mellom sjåfører av samme kjøretøymodell er typisk 15-30 prosent, noe som betyr at måling og målrettet tilbakemelding kan spare betydelige beløp uten at kjøretøyene må byttes ut. Denne siden går gjennom hvordan måling fungerer i praksis og hvilke strategier som gir effekt.
Hvorfor varierer drivstofforbruket så mye mellom sjåfører?
På en flåte der alle kjører samme modell og omtrent samme strekninger, ligger typisk forskjellen mellom sjåførens beste og dårligste drivstofforbruk på 15-30 prosent. Fenomenet er dokumentert i undersøkelser fra både produsenter, forsikringsselskap og transportorganisasjoner, og skyldes fire faktorer.
• Akselerasjonsmønster. Aggressiv akselerasjon forbruker uforholdsmessig mye drivstoff sammenlignet med jevn akselerasjon mot samme slutthastighet.
• Gjennomsnittshastighet. Drivstofforbruket øker eksponentielt over omtrent 90 km/t. Å kjøre i 100 i stedet for 90 koster mer drivstoff enn tidsgevinsten sparer inn.
• Tomgangskjøring. Et kjøretøy som står med motoren i gang på tomgang forbruker 1-4 liter per time uten å forflyttes. En sjåfør med 30 minutters daglig tomgang kan forbruke 200-500 liter per år bare på dette.
• Motorbremsing kontra fotbrems. Å la motoren bremse naturlig sparer både drivstoff og bremsesitatje sammenlignet med å gasse og deretter bremse.
Ingen av disse faktorene vises i tradisjonelle drivstoffrapporter. De blir synlige først når kjøretøyet selv måler sjåførens atferd, noe som krever telematikksensorer eller tilkobling til kjøretøyets fabrikksinstallasjon.
Hvordan måles flåtens drivstofforbruk i praksis?
To metoder finnes for måling av drivstofforbruk på flåtenivå, og de utfyller hverandre.
Drivstoffkortdata gir det økonomiske bildet. Kvitteringer og rapporter fra drivstoffkortleverandører viser hvor mye drivstoff hvert kjøretøy har tanket i en periode, og til hvilken kostnad. Data er pålitelig for totalen men kan ikke kobles til bestemte turer eller sjåførens atferd.
Telematikkdata gir det operative bildet. Kjøretøyets egen måling av drivstoffstrøm eller estimert forbruk per tur, kombinert med informasjon om akselerasjonsmønster, hastighet og tomgangskjøring. Data kan brytes ned per kjøretøy, tur, sjåfør og tidspunkt.
Best effekt oppnås når begge datakilder brukes sammen. Drivstoffkortdata viser den økonomiske rammen, telematikkdata viser hvor tiltak kan settes inn.
Hva kan en bedrift gjøre for å redusere drivstofforbruket?
Fem tiltak gir typisk merkbar effekt innen seks måneder etter innføring.
• Synliggjør sjåførens eget forbruk. Når sjåføren får sine egne data hver uke eller måned, endres atferden ofte av seg selv. Åpen sammenligning med kolleger er enda mer effektiv.
• Sett tomgangsmål. En tydelig grense for akseptert tomgangskjøring, for eksempel høyst fem minutter per stopp, er enkelt å kommunisere og måle.
• Utdann i sparsommelig kjøring. En ettermiddags opplæring i lasttilpasset kjørestil sparer typisk 5-10 prosent drivstoff hvis den kombineres med løpende tilbakemelding.
• Optimaliser hastighetsprofilen. På motorvei innebærer en senking fra 100 til 90 km/t ofte 5-8 prosent drivstoffreduksjon for lastebiler.
• Gjennomfør regelmessig kjøretøyservice. Underinflaterte dekk, skitne luftfiltre og slitte tennplugger øker drivstofforbruket. Regelmessig service er en av de billigere besparelsesveiene.
Hvor mye kan bedriften faktisk spare?
Realistiske besparelser fra innføring av drivstofforbruksoppfølging ligger mellom 5 og 15 prosent av total drivstoffkostnad, avhengig av utgangspunktet og hvor konsekvent tiltakene gjennomføres.
Regnet på en gjennomsnittlig lastebilflåte med 20 kjøretøy som forbruker 30 000 liter diesel per kjøretøy og år, til en pris av 22 kroner per liter, innebærer det en drivstoffkostnad på 13,2 millioner kroner per år. En besparelse på 8 prosent tilsvarer over 1 million kroner per år, eller omtrent 4 400 kroner per kjøretøy og måned.
Servicebilflåter med lavere årlig kjørelengde har mindre absolutt besparelsespotensial, men samme prosentvise tall gjelder. En flåte med 50 servicebiler på 25 000 kilometer per år gir omtrent 250 000-500 000 kroner i årlig besparelse ved samme prosentvise reduksjon.
Fra drivstoffrapporter til tiltak
GSFleet Manager samler drivstofforbruksdata fra kjøretøyet, kombinerer det med informasjon om sjåføratferd, og presenterer alt i én og samme visning. Insights-modulen viser kjørelengde, totalt forbruk og snittforbruk per kjøretøy, med mulighet til å analysere per tur og sjåfør. Data eksporteres i CSV-format for videre analyse eller integrasjon med økonomisystem og rapporteringsverktøy. På den måten kan bedriften gå fra passiv drivstoffoppfølging til aktiv kostnadskontroll.
Les videre
Relaterte sider i samme innholdsnettverk:
• Flåtestyring: slik tar bedriften kontroll over kjøretøyflåten
• Eco driving og sjåføratferd: fra måling til besparelse
• Elektrifisering av kjøretøyflåten
Vanlige spørsmål
Hvorfor forbruker samme kjøretøy ulikt med ulike sjåfører?
Forskjellen skyldes hovedsakelig fire faktorer: akselerasjonsmønster, gjennomsnittshastighet, tomgangskjøring og bruk av motorbremsing kontra fotbrems. Variasjonen mellom sjåfører av samme kjøretøymodell er typisk 15-30 prosent.
Hvor mye kan en bedrift spare på drivstofforbruket?
Realistiske besparelser ligger mellom 5 og 15 prosent av total drivstoffkostnad, avhengig av utgangspunktet og tiltakenes konsekvens. På en lastebilflåte med 20 kjøretøy kan det tilsvare over en million kroner per år.
Hva er den enkeltvis største kostnadsdriveren?
Aggressiv akselerasjon fulgt av hard nedbremsing kombinert med høy gjennomsnittshastighet. Å adressere disse to gjennom sjåføratferdtrening gir typisk raskeste effekt.
Trengs spesiell maskinvare for drivstoffoppfølging?
Tradisjonelt sitter telematikksensorer i hvert kjøretøy som måler forbruk direkte. Nye lastebiler og personbiler kan ofte kobles til via API til produsentens fabrikksystem, noe som eliminerer behovet for separat maskinvare.
